Anbefalt

Den livsviktige forskjellen på grønn vekst og grønnvasking

I dag bruker vår globale økonomi mer enn 1,7 kloder når det måles i økologisk fotavtrykk (Global Footprint Network 2019). År 2050 anses av mange forskere å være siste frist for omstillingen fra grå til grønn vekst, om vi skal kunne unngå en irreversibel miljøbelastning med hensyn til å kunne bevare jordens livsopprettholdende systemer. Det begynner med andre ord å haste. 

I et nøtteskall er grønn vekst en tilnærming som handler om å skape mer verdier med mindre sløsing. Det er hva grønn vekst faktisk betyr: Å få radikalt mye mer verdiskaping ut av enhver ressurs vi bruker, slik at det fysiske presset på jordens biokapasitet og tålegrenser synker hvert år, mens økonomien blomstrer. (Per Espen Stoknes, psykolog med doktorgrad i grønn økonomi)

Men hvordan skal vi forbrukere kunne skille klinten fra hveten, det vil si kunne vite hvilke selskaper som faktisk bidrar til grønn fremfor grå vekst og støtte dem, fremfor å la oss lure til å handle av de som bruker store ressurser på markedskampanjer hvis eneste formål er å grønnvaske seg selv for å lure forbrukerne til å tro at grått og trist er grønt og skjønt, fremfor å bidra til grønn vekst?

BETALER EKSTRA: Undersøkelser viser at forbrukere er villige til å betale mer om de vet at produsenten er seg sitt miljøansvar bevisst. Grafikk: Statista.

Vi forbrukere er blitt stadig mer opptatt av hvorvidt bedriften vi handler med er opptatt av miljøvern og tar klimaproblemene på alvor eller ei. Undersøkelser har vist at forbrukere også er villige til å betale litt mer for mer eller mindre identiske varer, dersom de vet at produktet de vurderer å kjøpe er produsert av en bedrift som har ry på seg for å ta samfunnsansvar og satse på bærekraftig grønn vekst, fremfor kortsiktig gevinst på miljøets bekostning. (Nielsens samfunnsansvars undersøkelse, 2022 )

Derfor er det fristende for mange aktører å grønnvaske seg

At forbrukerne i stadig større grad, og yngre i sterkere grad enn eldre, som følge av de stadig mer synlige utslagene av klimautfordringene, er blitt stadig mer opptatt av bærekraftig forretningsvirksomhet. Denne utviklingen må kunne sees på som en positiv utvikling sett fra et miljøperspektiv.  

GRØNNVASKING: Anbefales ikke. (Foto: Getty Images.)

Så langt så vel, men økt miljøbevissthet hos forbrukerne har dessverre også medført at det er blitt fristende for mange aktører å grønnvaske seg; det vil for eksempel si at de velger å fremheve noen få grønne tiltak de har gjort, eller kanskje bare har lovet å gjøre, mens de glemmer å fortelle at de forøvrig har foretatt seg svært lite, eller ingenting, for å bidra til grønn vekst, men tvert i mot fortsetter i det samme grå vekst sporet de alltid har gått i. 

Slik kan vi skille grønnvasking fra reell grønn vekst

I artikkelen: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, publisert i MAGMA econas tidsskrift for økonomi og ledelse, oppsummerer Per Espen Stoknes sine funn med at en enkel måte å skille grønnvasking fra reell grønn vekst på er slik: 

Har selskapet ditt en karbon­produktivitet på over fem prosent forbedring år for år, så er dere en del av løsningen. Har selskapet ditt under fem prosent per år, så er dere en del av problemet. 

(Per Espen Stoknes)

For miljøets, og dermed oss alles skyld, håper jeg det snart vil bli politisk vilje til å innføre lover og regler som pålegger, kanskje til å begynne med bedrifter med minimum 100 ansatte, for eksempel i forbindelse med deres utarbeidelse av årsberetninger, å tallfeste bedriftens miljøavtrykk på en slik konkret måte. 

Med en slik konkret prosentvis tallfesting av bedriftenes miljøavtrykk, vil forbrukerne lettere bli i stand til å se hvilke bedrifter som faktisk kan vise til å ha hatt en bærekraftig karbon­produktivitet på over fem prosent forbedring siste år, og som dermed er en del av løsningen på klimaproblemene, og hvilke som ikke har oppnådd dette, og dermed er en del av problemet, det vil si ikke er i tråd med hva som skal til for at vi skal oppnå 2 ⁰C-målet i Paris-avtalen. 

Det er utvilsomt viktig at bedriftene gjør sin del av jobben og bidrar til å redusere klimautslippene, og at miljøbevisste forbrukere bruker sin markedsmakt til å påvirke disse til å handle på en måte som gagner miljøet, men ut over å velge å handle fra de mest miljøvennlige bedriftene; hvilke tiltak kan vi gjøre som bidrar til å kutte CO2 utslippene i vår hverdag?

7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt


KJØTTFRI DAG: Et tiltak for å redusere ditt karbonavtrykk. (Foto: Scott Ward/Creative Commons)

NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen, som har jobbet med et prosjekt under Folkets Klimaforskning som dreier seg om norske husholdningers CO2-utslipp, anbefalte på NRK Forbrukerinspektørene disse 7 tiltakene du kan vurdere å utføre dersom du ønsker å bidra konkret til å redusere ditt karbonavtrykk og dermed bidra, iallafall litt, til en mer klimavennlig hverdag:

  • Kjøttfri dag
  • Redusert innetemperatur
  • Kutte ut én flyreise i året
  • Bilfri dag
  • Redusere matavfall
  • Eliminere standby-forbruk
  • Effektiv dusjing

Nærmere beskrivelse og forklaringer til disse tiltakene finner du her

Magma econas tidsskrift for økonomi og ledelse 5/2019)

Anbefalt

Unge gjør mer !

Unge er mer opptatt av å gjøre mer for klimaet enn folk flest

Opplysninger hentet fra den ferskeste rapporten til Klimabarometeret, som årlig kartlegger befolkningens holdninger i klimapolitiske spørsmål, viser at nordmenn under 45 år ser på klimaendringer som vår tids største utfordring. 

Klimabarometeret har gjennom sin årlige rapport kartlagt mer enn 2000 nordmenns holdninger til klimapolitiske spørsmål helt tilbake til 2009, og fjoråret var intet unntak.

I den ferskeste rapporten kan vi blant annet lese at 47 prosent av befolkningen ser på sosiale forskjeller som vår største utfordring mens på en god nummer to, med 46% av stemmene, kommer gruppen som mener at vår tids største utfordring å fokusere på er spørsmål knyttet til klimaendringene. Oppgavene i helsetjenesten ligger som nummer tre med 40% oppslutning.

Ser vi derimot på hva gruppen unge under 30 år svarer, finner vi at disse svarer at de er mer opptatt av både viktigheten av sirkulær økonomi og at de er mer opptatt av miljøspørsmål enn resten av befolkningen. 

Foto: Creative Commons

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar i juni i fjor, men noen kontrollspørsmål ble stilt i september, etter at den første delrapporten til FNs klimapanel var lagt frem i august. 

I den yngste aldersgruppen økte andelen som trakk frem klima som viktigst fra 43 til 52 prosent.

– Det er interessant at engasjementet for klimaendringer økte etter FN-rapporten, men kanskje enda mer interessant at økte sosiale forskjeller fortsatt var den viktigste saken, sier forsker Åsta Dyrnes Nordø i Forskningssenteret NORCE.

Ifølge rapporten velger også unge i større grad enn resten av befolkningen å kjøpe brukt fremfor nytt. Det fremgår også at de unge spiser mindre rødt kjøtt, sparer mer på strømmen, i større grad enn folk flest benytter seg av kollektivtransport, og at de det siste året har redusert sin bruk av plast og emballasje.

Av rapporten fremgår det også at de unge tar et større ansvar for at vi skal lykkes i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, enn hva folk flest sier at de gjør. Klimabarometeret viser dessuten at de fleste ungdommer støtter en økt satsing på vannkraft og solkraft. I tillegg er de den gruppen i befolkningen som i størst grad er positive til  vindkraft, både til havs og på land.

Selv om interessen for miljøspørsmål, og også viljen til å bidra til å redusere våre miljøavtrykk, er større hos de unge enn i andre aldersgrupper i befolkningen, skiller de seg også ut ved at de har mindre tro på at fremtiden ser lys ut, ikke minst fordi de er mindre optimistiske med tanke på at vi skal lykkes i å redusere utslippet av klimagasser i tilstrekkelig grad til å hindre alvorlige klimaendringer.

Les mer om Klimabarometeret 2021 her

Et par sko til begjær

Jeg var ferdig med et ærend på det lokale senteret og på vei hjem med varene da jeg fikk syn på noen fete sko liggende på et utstillingsbord i vinduet på en koselig skobutikk i nærmiljøet.

Jeg stoppet opp for å en ekstra titt på skoene og fant størrelse 38. Deretter gikk jeg videre inn i butikklokalet for å se etter et sted jeg kunne prøve skoen. Jeg fant en benk, satte meg ned og tok på skoene, så gikk jeg litt rundt i lokalet og kjente på passformen. Satt den perfekt, eller gnagde den litt? Kunne den vært litt større, mon tro? 

Med ett kom det ekspeditrisen bort og spurte om skoen passet. Jeg kjente etter en ekstra gang og tenkte meg godt om før jeg svarte. Har du en halv størrelse større i denne modellen?

Ekspeditrisen smilte og ble borte noen minutter. I mellomtiden googlet jeg skoen og fant samme modellen 20 prosent billigere enn her i butikken.

Men, alt skal ikke være så enkelt som det. For da måtte jeg jo bestille den, vente, og kanskje får jeg feil størrelse i posten?  Og dessuten var skoene så digge at jeg  egentlig fikk lyst til å ta dem i bruk med en gang!

Vel, når sant skal sies. Og det bør det jo. Så hadde jeg jo egentlig i utgangspunktet ikke et reelt behov for disse sneakersene. Iallfall ikke her og nå. For nå var det jo fortsatt strengt tatt vinter og sko som dette passer jo bedre om våren, eller sommeren.

Men nå sto jeg nå her likevel. Ute hadde snøen allerede smeltet og solen skinte på tørr asfalt. Jeg kunne lett se meg selv i de nye skoene, spaserende bortover veien i de nye skoene. Hadde de bare vært litt større, men ikke for store da, såklart. 

Bilde fra Pixabay

Plutselig kom ekspeditrisen tilbake. Jeg merket jeg ble litt rød i toppen. Litt flau og redd for at hun skulle tro at jeg var en gjerrigknark som ikke stolte på at de hadde de laveste prisene, men sjekket priser andre steder. 

Jeg puttet telefonen kjapt i lommen. Hun hadde funnet frem størrelsen jeg ba om. Jeg prøvde den på foten. Den satt perfekt. Hun spurte og jeg bekreftet at alt var perfekt, så nå lå alt til rette for en handel. 

Prisen var også grei, hadde det ikke vært for at jeg hadde funnet en enda bedre pris et annet sted, ville jeg ikke tenkt på at dette var dyrt, men nå visste jeg jo bedre. Hm. Hva skulle jeg gjøre, tenkte jeg, mens jeg byttet til mine egne sko.

Tankene for gjennom hodet mitt. Skulle jeg støtte denne fine butikken og den hyggelige ekspertisen, eller gå på nettet og få den 20 prosent billigere? Det mest fornuftige her ville vel være å si takk for hjelpen, si at jeg skulle tenke på det, og kanskje komme tilbake og kjøpe dem, men så gå hjem og bestille skoene på nett fra kjedebutikken som hadde den på salg.

Men så kom den. Den dårlige samvittigheten. Hva var det jeg tenkte på? Var jeg ikke egentlig motstander av at de store kjedenes inntog i bybildet? Var ikke jeg en person som heller ville støtte de koselige butikkene som hadde spesialisert seg på én ting og hvor ekspeditørene visste hva de snakket om og kunne gi ærlige og gode svar på det jeg spurte om? Skulle jeg heller fylle opp lommene til de store kjedebutikkene? Og nå hadde jo koronaen herjet i et par år også. Den lille skobutikken som hadde ligget her i mange år hadde jo allerede måttet lide under koronaen. 

Hvem var jeg blitt? Var jeg blitt en person som prøvde å sko seg på andres ulykke? En person som brukte andres tid på å late som om jeg skulle kjøpe et par sko, når jeg egentlig bare ville sjekke om de passet før jeg strenet inn til konkurrentene på nett og slik sett bidro til nok en konkurs og et kjedeligere bybilde for alle? 

Og hva med tiden? Tid er jo som kjent også penger, og tid ville jo bestillingen på nettet tatt. Og ventetiden på at de skulle komme? Og kanskje kom det også en feil størrelse i posten? Og for hva? For å spare 200 kroner? To halvlitere på byen? En siste drink på byen som jeg sikkert kunne greid meg god uten uansett? Og ikke særlig sunt er det heller. 

Hm. Jeg følte meg litt lettet. Avgjørelsen var allerede tatt. Jeg smilte til ekspeditrisen. Takket for hjelpen, betalte og spaserte lykkelig ut i det fine været. Lykkelig over å ha skaffet meg et par flotte sko, til en rimelig pris, og det helt uten at jeg hadde måttet sko meg på andres ulykke. 

På hvilke måte har teknologien endret hvordan vi praktiserer markedsføring?

I uke nr to av digital økonomi har foreleser Arne Krokan snakket om hva teknologisk konvergens er og hvilket typer teknologisk konvergens vi har i dagens samfunn. Vi har også sett på ulike distruptive teknologier og lært om hva som kjennetegner fenomenet disrupsjon. Jeg har ved siden av dette fått et innblikk i additiv produksjon/ 3D-print og i VR/AR-teknologi. Jeg skal beskrive nærmere hva som menes med disse teknologiene og hva dette har å si for bedrifter og marked i Norge i nærmere fremtid og konsekvensene av dette for tradisjonelle leverandører, transportører og andre aktører.  Jeg vil også snakke litt om hvordan vi på sikt vil se endringer i måten vi driver digital markedsføring på. 

Konvergens og distributive innovasjoner

Med konvergens menes det i digitalt sammenheng ulike teknologier som blandes eller rettere sagt smeltes sammen til en helhet. Eller som Arne Krokan beskriver det i sin blogg; Ny teknologi utvikles på ulike måter. Dels som kontinuerlige forbedringer av eksisterende teknologi, dels i form av konvergens og dels i form av disruptive innovasjoner.”  Innovasjoner er noe som skjer gradvis, men med disruptive innovasjoner snakker vi om helt nye markeder, dette kan rote til til mye av markedet og konkurransen. spesielt når det skjer så raske endringer vi er vitne til i skyggen av dagens teknologi. 

Additiv produksjon 

I dag kan additiv produksjon (3D-print) brukes til alt fra kirurgi, der kirurgien kan øve seg på en rekke operasjoner, printing av kjøtt laget i laboratorium til printing av nye organer, hus, broer og bil. Ved hjelp av 3D skanning kan vi få modell av oss selv som vi kan bruke til å handle klær på nett eller tilpasse klær som vi igjen kan printe ut i 3D, eller avatarer av oss selv i meta-univers. Det er uendelig med muligheter og bare kreativiteten som setter grenser for hva vi kan bruke 3D-teknologien til.

Bilde fra Pixabay

VR og AR-teknologi

Augmented reality (AR) erstatter man noen sanseinntrykk ved å legge som lag i den virkelige verdenen. Dette kan være et virkemiddel for for eksempel bygg og interiørbransjen der man kan enkelt demonstrere til kunder hvordan resultatet vil bli til hvor elektrikeren skal legge ledninger. Virtuell virkelighet (VR) er en kunstig virkelighet som simulerer virkeligheten ved å spille på de ulike sanseapparatene vi mennesker er utstyrt med. Dette er ikke et nytt konsept, da det i mange år har kun vært forbeholdt militære. Men er i de senere årene blitt mer populært og som kjent brukt mye i dataspill. I skyggen av pandemien har vi sett en økende trend der man bruker denne teknologien til sosiale arenaer og møteplasser benyttet i jobbsammenheng.

Hva har dette å si for digital markedsføring?

“Per 2016 hadde over 75% av verdens ledende merkevarer opplevelse knyttet til bruk av VR-teknologi.” (Teknologi Bok.8.2017) I tillegg til sektorer innen turisme, eiendom, bilsalg og utdanning har sett verdien av dette. Fordelen av dette er mange. Som ved større innlevelse knyttet til læring kan ha positive effekter på tilegning av ny kunnskap. Ved å spille på ulike sanseapparater kan dette bidra til en lettere vei til kunnskap og ikke minst huske denne kunnskapen du har lært. Noe markedsførere er godt kjent med.

Bilde fra Pixabay

Bruken av spillteori i markedsføringen

Spillifisering (Gamification) har lenge blitt anvendt som virkemiddel i markedsføringen, men økt betraktelig i takt med digitaliseringen. Denne teorien er bygget opp på ulike spilldesignelementer utenfor spillsammenheng, å har som mål å spille på belønningssystemer til oss mennesker. Spillteorien er bygd opp på 8 elementer som:

  • Epic meaning
  • Empowerment
  • Social influence
  • Unpredictability
  • Avoidance
  • Scarcity
  • Ownership
  • Accomplishment

Facebook og andre sosiale plattformer er eksempel på hvordan de bruker social influence som drivkraft, der folk blir belønnet av antall likes, delinger, kommentarer, tilhørighet etc. Et annet eksempel er Mc Donald`s, der de brukte spill som sin markedsføringsstrategi for å etterlate spor hos barna, da man kunne brette om barne menyen om til en VR-boks med tilhørende Mc Donald spill som barna kunne leke seg med når de var ferdige med menyen. Det finnes uendelig med ulike kreative eksempler. Noe som er sikkert er at med all den teknologiske utviklingen så følger nye muligheter etter. I spillteorien så handler det om å få folk hekta ! Og som markedsføreren sitt mål er det å bli husket !

Bilde fra Envatoelements

Miljøgevinster

Det er også fordeler knyttet til distribusjon og lagring ved bruk av VR og AR-teknologi. Tar vi for eksempel ved salg av bil kan gjøres uten å ha bilen på lager, noe som er svært kostnadseffektivt for forhandler som sparer en god del penger ved mindre lagring av fysisk produkt. De miljøvennlige fordelene ved bruk av 3D-printing er også store til sammenligning av tradisjonell arbeid. Jeg kan ta byggebransjen som et eksempel. Da ved å benytte 3D-teknologi ser man store besparelser på avfall (så godt som opptil 50%) som igjen er et godt argument i motsetning til tradisjonell bygging der snekkere, murere, forskalingssnekkere, rørleggere etc står for innsatsen. Tid er også et annet vesentlig poeng da, ferdigstilling av et hus kan skje på knappe en dag. Og produksjonsomfanget er betraktelig større.

Teknologiens konsekvenser

Når effektiviteten økes så mye og fordelene så mange, som mer presis, tryggere utført arbeid, sier det seg selv at det lett kan erstatte den tradisjonelle modellen og arbeidsplasser kan gå tapt. Det blir derfor viktig å videreutdanne en rekke mennesker innenfor en hel rekke yrker skal en klare å følge med i takt med konkurransen i markedet. 

Hva tenker du blir viktig å fokusere på fremover? 

Og hvordan hva kan vi gjøre så vi best mulig være rustet i fremtiden, som vil gagne både bedrift og arbeidstakere?  

kilder:

https://www.gammel.ntva.no/Teknologibok2017/kap16

Hvordan utvikles ny teknologi?