I dag bruker vår globale økonomi mer enn 1,7 kloder når det måles i økologisk fotavtrykk (Global Footprint Network 2019). År 2050 anses av mange forskere å være siste frist for omstillingen fra grå til grønn vekst, om vi skal kunne unngå en irreversibel miljøbelastning med hensyn til å kunne bevare jordens livsopprettholdende systemer. Det begynner med andre ord å haste.
I et nøtteskall er grønn vekst en tilnærming som handler om å skape mer verdier med mindre sløsing. Det er hva grønn vekst faktisk betyr: Å få radikalt mye mer verdiskaping ut av enhver ressurs vi bruker, slik at det fysiske presset på jordens biokapasitet og tålegrenser synker hvert år, mens økonomien blomstrer. (Per Espen Stoknes, psykolog med doktorgrad i grønn økonomi)
Men hvordan skal vi forbrukere kunne skille klinten fra hveten, det vil si kunne vite hvilke selskaper som faktisk bidrar til grønn fremfor grå vekst og støtte dem, fremfor å la oss lure til å handle av de som bruker store ressurser på markedskampanjer hvis eneste formål er å grønnvaske seg selv for å lure forbrukerne til å tro at grått og trist er grønt og skjønt, fremfor å bidra til grønn vekst?
BETALER EKSTRA: Undersøkelser viser at forbrukere er villige til å betale mer om de vet at produsenten er seg sitt miljøansvar bevisst. Grafikk: Statista.
Vi forbrukere er blitt stadig mer opptatt av hvorvidt bedriften vi handler med er opptatt av miljøvern og tar klimaproblemene på alvor eller ei. Undersøkelser har vist at forbrukere også er villige til å betale litt mer for mer eller mindre identiske varer, dersom de vet at produktet de vurderer å kjøpe er produsert av en bedrift som har ry på seg for å ta samfunnsansvar og satse på bærekraftig grønn vekst, fremfor kortsiktig gevinst på miljøets bekostning. (Nielsens samfunnsansvars undersøkelse, 2022 )
Derfor er det fristende for mange aktører å grønnvaske seg
At forbrukerne i stadig større grad, og yngre i sterkere grad enn eldre, som følge av de stadig mer synlige utslagene av klimautfordringene, er blitt stadig mer opptatt av bærekraftig forretningsvirksomhet. Denne utviklingen må kunne sees på som en positiv utvikling sett fra et miljøperspektiv.
GRØNNVASKING: Anbefales ikke. (Foto: Getty Images.)
Så langt så vel, men økt miljøbevissthet hos forbrukerne har dessverre også medført at det er blitt fristende for mange aktører å grønnvaske seg; det vil for eksempel si at de velger å fremheve noen få grønne tiltak de har gjort, eller kanskje bare har lovet å gjøre, mens de glemmer å fortelle at de forøvrig har foretatt seg svært lite, eller ingenting, for å bidra til grønn vekst, men tvert i mot fortsetter i det samme grå vekst sporet de alltid har gått i.
Slik kan vi skille grønnvasking fra reell grønn vekst
I artikkelen: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, publisert i MAGMA econas tidsskrift for økonomi og ledelse, oppsummerer Per Espen Stoknes sine funn med at en enkel måte å skille grønnvasking fra reell grønn vekst på er slik:
Har selskapet ditt en karbonproduktivitet på over fem prosent forbedring år for år, så er dere en del av løsningen. Har selskapet ditt under fem prosent per år, så er dere en del av problemet.
(Per Espen Stoknes)
For miljøets, og dermed oss alles skyld, håper jeg det snart vil bli politisk vilje til å innføre lover og regler som pålegger, kanskje til å begynne med bedrifter med minimum 100 ansatte, for eksempel i forbindelse med deres utarbeidelse av årsberetninger, å tallfeste bedriftens miljøavtrykk på en slik konkret måte.
Med en slik konkret prosentvis tallfesting av bedriftenes miljøavtrykk, vil forbrukerne lettere bli i stand til å se hvilke bedrifter som faktisk kan vise til å ha hatt en bærekraftig karbonproduktivitet på over fem prosent forbedring siste år, og som dermed er en del av løsningen på klimaproblemene, og hvilke som ikke har oppnådd dette, og dermed er en del av problemet, det vil si ikke er i tråd med hva som skal til for at vi skal oppnå 2 ⁰C-målet i Paris-avtalen.
Det er utvilsomt viktig at bedriftene gjør sin del av jobben og bidrar til å redusere klimautslippene, og at miljøbevisste forbrukere bruker sin markedsmakt til å påvirke disse til å handle på en måte som gagner miljøet, men ut over å velge å handle fra de mest miljøvennlige bedriftene; hvilke tiltak kan vi gjøre som bidrar til å kutte CO2 utslippene i vår hverdag?
7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt
KJØTTFRI DAG: Et tiltak for å redusere ditt karbonavtrykk. (Foto: Scott Ward/Creative Commons)
NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen, som har jobbet med et prosjekt under Folkets Klimaforskning som dreier seg om norske husholdningers CO2-utslipp, anbefalte på NRK Forbrukerinspektørene disse 7 tiltakene du kan vurdere å utføre dersom du ønsker å bidra konkret til å redusere ditt karbonavtrykk og dermed bidra, iallafall litt, til en mer klimavennlig hverdag:
- Kjøttfri dag
- Redusert innetemperatur
- Kutte ut én flyreise i året
- Bilfri dag
- Redusere matavfall
- Eliminere standby-forbruk
- Effektiv dusjing
Nærmere beskrivelse og forklaringer til disse tiltakene finner du her